Livet er s mye mer enn flat mage og sprettrumpe

  • 17.04.2016 kl. 16:07

Loading image...

Det er ikke til legge skjul p at temaet mental helse er i vinden for tiden med et spesielt fokus rettet mot oss unge jenter. Vr generasjon ble nok hardt rammet da samfunnet bestemte seg for sulte modeller i takt med at redigeringsprogrammer som Photoshop ble utviklet. Vre foreldre var heldige nok til bli modne fr de mtte forholde seg til det, men det rakk ikke vr generasjon. Jeg vet ikke om dere har sett "Sykt Perfekt" som gikk p TV2 for en stund siden, men jeg antar at de fleste ihvertfall har hrt om det. Her er det jenter i tenrene som forteller om sine mentale problemer. "Grinete", sier kanskje kritikerne - "RTT", sier jeg! Jeg kjenner meg nemlig veldig godt igjen og vet at jeg har en hel haug med venninner som gjr det samme. Jenter n til dags lever under et enormt press som for utenforstende kan virke selvforskyldt, men som flere og flere fler p - om de vil det eller ikke. For min del flte jeg mest press p utseende - nettopp fordi jeg vokste opp i denne photoshop-generasjonen. Jeg leste blogger og moteblader, fulgte perfekte instagrammere og jeg sugde alt til meg som en forbanna svamp. Speilbildet mitt reflekterte absolutt ikke hvordan samfunnet mente at jeg burde se ut, og tilslutt kom det til et punkt hvor kroppen min ikke fltes akseptert lengre - s, jeg mtte gjre noe med det.  

Andre semester p videregende begynte jeg mitt "prosjekt perfekt", som jeg s elegant kaller det. Jeg trente, jeg trente og jeg trente. Nr jeg ikke var p Spenst prvde jeg mate meg selv med motivasjon og s kalorifattig mat som overhode mulig - eventuelt ingen mat i det hele tatt. Ikke nok med det, men jeg lste ogs meg selv inne p rommet for vre alene. Jeg ville at minst mulig folk skulle se meg fr jeg var fornyd og jeg nsket ikke miste fokus ved tilbringe tid med "usunne" venner. Hva kan man si? Livet var satt p en tragisk pause i flere mneder. Mange husker kanskje at ret 2013 var magetoppens stortid i moteverdenen? Det var helt jvlig for meg, og jeg kunne virkelig gjort alt for ha psyke til g med en slik topp selv. Jeg var like moteinteressert da som jeg er n, men for meg var det like fjernt g med bar mage som det er fjernt for andre g med puppene ls. Jeg s p den som mitt mest private omrde p hele kroppen, og at "alle andre" var stramme nok til kunne vise den frem gjorde ikke situasjonen min mye bedre. Akkurat dette skal jeg vre rlig si at delvis henger igjen den dag i dag. 

Loading image...

Man kan ikke akkurat si at motivasjonen bremset nr komplimentene begynte hagle inn. Til og med venners foreldre kommenterte hvor bra jeg s ut og hvor tynn og trent jeg var blitt. Det fltes som vinne i lotto og jeg kunne leve p slike kompliment som om det var nring. Jeg ville bare fortsette til vekten hadde rast s langt ned den kunne. Som mange andre som har vrt gjennom det samme prvde jeg gjre det i det stille slik at ingen skulle prve stoppe meg, men heldigvis kom bekymringene etterhvert p rad og rekke. Venninner dro meg til siden og spurte hva jeg holdt p med, mamma la fram sine bekymringer og p besk hos min kjre bestemor fikk jeg hre at jeg mtte spise fr hun "kunne skjre seg p kinnbeina" mine. Etterhvert var det s mange som tok tak at jeg inns hva som var i ferd med skje. Jeg vil absolutt ikke pst at jeg hadde spise- eller treningsforstyrrelser, men heller at jeg var i en pbegynnende fase. Jeg glei egentlig ganske lett utav det nr folk begynte si i fra, noe jeg tror er mye vanskeligere for de som virkelig sitter i klisteret. 

Jeg forteller dette fordi jeg vil vre pen og hper at det hjelper jenter og gutter i samme situasjon. Jeg har et ml om dele mer av mine erfaringer, refleksjoner og tanker, og nr jeg n trykker publiser p dette innlegget deler jeg min kjipeste periode med hele internett. En periode jeg blir flau av  snakke om selv til mine nrmeste venninner, men som er viktig for meg dele i lpet av vren siden disse mnedene blir brukt av mange som "oppkjring til sommerkroppen". For ja, det er bra og sunt trene, men i lpet av disse oppkjringsmnedene: husk hvor grensa gr! Jeg gikk langt over den, men n kan jeg st her med 7 kg ekstra p kroppen og si: "se p meg - jeg er sunn bde psykisk og fysisk". Jeg er kanskje ikke hundre prosent fornyd med verken mage eller rumpe, men jeg har ihvertfall innsett at livet er s mye mer enn akkurat det. .. Og forresten dere? Tren fordi dere har lyst - om man gjr det bare fordi man fler seg tvunget av samfunnet: dont do it!

Mine meninger om alt og ingenting #3

  • 27.03.2016 kl. 19:38

Loading image...

→ Pelsdebatten. Jeg vet at jeg egentlig ikke br skrive om dette, for jeg sliter med ta stilling til det. Pels er liksom blitt en vanlig greie p de fleste nordmenns parkashetter, og jeg synes egentlig disse jakkene er veldig fine. Men, jeg klarer ikke kjpe meg det selv - for hvordan kan man egentlig forsvare det? Hvordan kan vi forsvare at et dyr har blitt drept for litt pynt p hettekanten? For det er jo det det er - litt pynt p hettekanten. Det har ingen funksjon utover det man fr fra falsk pels og det er heller ikke merkbar forskjell utseendemessig for en gjennomsnittlig interessert person. Nei, jeg er ikke et prakteksempel p dyrevelferd og kommer heller ikke til prve vre det. Jeg er ikke vegeterianer og sluker normale mengder kjtt - det mener jeg er naturlig siden det er snn systemet er bygd opp, men jeg fler liksom at grensa mi gr der? 

→ Bloggere som fraskriver seg ansvar. Okei, jeg leste et blogginnlegg for noen uker siden om en blogger som fraskrev seg alt ansvar som blogger. Jeg elsker bloggen til vedkommende, men jeg fikk litt avsmak nr man kan tro at man kan st fram og si at man driter i all pvirkning man har gjennom bloggen. Selv jeg som bare har en liten blogg med 500 flgere (+/-) fler p et stort ansvar, s de med flere tusen br jo egentlig ta enda mer hensyn enn meg. Nr det er sagt er vi alle menneskelige, s det er lov gjre feil, ha egne meninger og leve litt p kanten - bare ikke gi helt faen nr du skriver det ned til leserne dine p 14 r :-) 

→ Presidentvalget i USA. Snakker om gjre sirkus av valget til det som trolig er den viktigste stillingen i verden? Alts, vil man ende opp med en president som har mobbet seg til stillingen? Hvilket forbilde er egentlig det? Og hvor serist kan man ta et slikt menneske? Nei vettu hva, jeg hadde tenkt vre skikkelig engasjert og endelig f satt meg skikkelig inn i amerikansk politikk i lpet av dette valget, men av prinsipp har jeg valgt tune helt ut.

Loading image...

→ Aviser som skriver om / reklamerer for vektnedgang. Hvor ironisk er det ikke at samme avis som skriver bekymringer for kroppspress i samfunnet ogs har egen datternettside for vektnedgang (som de reklamerer for nesten hver eneste dag)? Det blir litt som blogge om at man br akseptere seg selv rett etter selv operere nesen, spr du meg! Alts, ja man har lov komme med meninger, men prv ta stilling og standpunkt til ting fr du ytrer de istedenfor veksle mellom vre "for" og "imot" nr det selv passer deg. Jeg skjnner at det er vanskelig i et stort mediehus, men jeg forstr bare ikke hvorfor riksaviser skal eie egne nettbaserte vektklubber? Hvilken sammenheng er det? Om noen har svaret s m dere gjerne komme med det i kommentarfeltet, for jeg er genuint interessert i fasiten her! 

→ Den nye bloggmalen. Haha, jeg m bare ta det med! Jeg og ssteren min delte nemlig litt tips om gode bloggere i dag tidlig, og endte opp med snakke om at det er s syykt mange som har begynt flge "den nye bloggmalen". Dere har sikkert lagt merke til at bloggere blir likere og likere for hver mned som gr? Etthvert lille hverdagsyeblikk er dandert perfekt, det finnes ikke noen meninger oppdrive, bildene veksles mellom antrekksbilder, smilebilder p sengekanten, fttene i dyna og dagens frokost / smoothie. Antrekkene er begynt bli ganske like ogs - ofte en lang kpe, reebook classic, inntilsittende bukse og en caps p hodet de dagene man vil variere. Kult, men det kan bli litt ensformig? Jeg mener ikke at det er noe galt i denne bloggstilen alts, jeg synes alle skal f blogge som de vil og jeg m innrmme at jeg tar del i denne bloggmalen jeg ogs. Men, det er bare s sykt tenke p at blogging har gtt fra vre en nettdagbok til bli en plattform hvor man skal prve vise hvem som klarer fremstille seg mest perfekt p best mulig mte. Jeg kunne nske bloggnorge gikk tilbake til dyrke individualitet. Vi br ikke grave oss dypere ned i denne malen n. Personlig har jeg gtt over til lese en del svenske bloggere for slippe det evige bloggpresset p utseende, stil og bilder og det m jeg si at har hjulpet en hel del. 

Loading image...



Jeg har ftt tilbakemelding p at dere er veldig glad i disse innleggene, men jeg begynner g litt tom for tema ta opp! Om dere har noen spesielle nsker dere vil hre min mening om, s sleng gjerne igjen en kommentar under innlegget slik at jeg kan skrive om det i neste runde :-) 

Venninner som forsvinner

  • 20.03.2016 kl. 19:28

Venner kommer og venner gr, men nr det kommer til de aller nrmeste forventer man ofte at forholdet skal vare litt lenger. De venninnene man bare mter p n og da er gode og ha, men det er de aller nrmeste man setter mest pris p. Det er nr man sklir fra disse at man virkelig blir skuffa. Jeg vil faktisk velge kalle det kjrlighetssorg. ..  flytte bort fra hjembyen er nok den strste testen p et vennskap, og jeg vil anta at mange av dere har flt p det samme? De dagene man hadde til felles med like skoletimer, fritidsordninger eller interesser blir plutselig revet fra forholdet. Og hva str igjen? Et helt nakent vennskap basert p bare det interne forholdet som er bygd opp.
 

Loading image...

Som de fleste av dere vet flyttet jeg for frste gang fra hjembyen n i hst for begynne studere - og selv om det ikke er like enkelt innrmme, s m jeg si at det for min del har gitt perspektiv p noen av mine forhold til venninnene fra hjembyen. Noen har jeg kommet nrmere, mens andre har sklidd helt bort. En av mine aller beste venner svarte s vidt p meldingene jeg sendte bare uker etter flytting. Jeg prvde selvsagt igjen og igjen, men nr det ikke er noen interesse  oppdrive s kan man ikke gjre annet enn la det ligge og prve ikke tenke mer p det. Dessverre er det helt umulig for meg ikke gruble over det og fle en viss skuffelse. Det har faktisk vrt flere tilfeller hvor jeg har drmt om situasjonen ogs. S mye tid som vi har investert i hverandre, en intern humor bygget opp gjennom flerfoldige r og s uendelig mange minner som jeg har satt enormt pris p. Var det ikke like viktig i begge ender? Wikipedia skriver: "Kjrlighetssorg er en emosjonell tilstand, som historisk er betraktet som en psykisk sykdom som fremkommer av de intense forandringer av flelser" og jeg vil absolutt si at jeg har kjent p en liten dose kjrlighetssorg nr det kommer til dette vennskapet. 
 
Jeg vet at det er naturlig at venner sklir fra hverandre. Som jeg startet innlegget med s er det jo s veldig sant at "venner kommer og venner gr". Dette eksempelet jeg nevnte ovenfor er jo bare ett av mange slike erfaringer man fr opp gjennom livet. Jeg merker at jo eldre jeg blir jo mer tydelig ser jeg vennskap for det de er verdt. De venninnene som stiller opp fr man plutselig lyst til lenke fast og klamre seg til resten av livet, mens de som ikke er gjensidig engasjert .. kanskje det er like greit at de forsvinner? Da fr man jo tross alt bedre tid til de som er genuine.
 
Loading image...

Jeg tror det beste man gjr er starte med seg selv og tar det derfra. Still noen enkle sprsml: Hvordan er jeg som venninne, og hva forventer jeg tilbake? Hvilke vennskap er de aller viktigste for meg? Hvem er det jeg absolutt ikke vil miste? .. S retter man et ekstra fokus mot dette. 
Follow

Mine meninger om alt og ingenting #1

  • 24.02.2016 kl. 19:24

Det er sjeldent jeg lufter hodet med samfunnstema her p bloggen, selv om jeg er fullt klar over at det ofte slr godt an hos dere som leser. Jeg synes det er vanskelig formulere seg om vanskelige sprsml uten trkke feil, s jeg unngr det egentlig i strst mulig grad. Vel, n har jeg alts mannet meg opp og delt mine meninger om ulike tema som er i vinden for tiden. Hper dere synes det er gy lese - og om dere er kritiske til noe jeg skriver er det selvsagt lov legge igjen en kommentar :-)

Loading image...

→ Rumpelft. Injeksjoner og operasjoner har vrt et tema s lenge jeg kan huske, men wow som det har blst opp de siste dagene! Av god grunn mener jeg, ettersom enkelte sender ut s tydelige feilsignaler at man ikke kan unng reagere uansett hvor hardt man prver. Nr en smellvakker jente som Isabel vil gjre s mange endringer p seg selv, er ikke veien til pvirkning hos den yngre garde s altfor lang. "Hvis hun m gjre det for fle seg bra, s m ihvertfall jeg gjre det". Jeg har skrevet p bloggen fr at jeg ikke har noe som helst i mot at folk tar bde restylane, operasjoner og botox - og det str jeg for enda. Men at man bruker sine nsker om kroppsendringer for sanke lesere synes jeg blir litt i dryeste laget. Man bruker ikke en overskrift som "JEG LEGGER MEG UNDER KNIVEN: RUMPEFORSTRRING" (med caps lock) uten at man forventer klikk p det. Det som er s synd er at disse "klikkene" ikke kommer fra lse luften, det er nemlig klikk fra privatpersoner - gjerne unge - som sitter og suger til seg alt som blir skrevet. Jeg m dog avslutte med si at jeg synes det er helt greit at hun deler avgjrelsen sin med leserne - men jeg mener bare at det gr an gjr det p en mer diskret, profesjonell og anonym mte.

→ Dagens norske ungdommer. Jeg vet ikke med dere, men jeg fler at jeg har brukt store deler av oppveksten min p forsvare egen generasjon ovenfor voksne mennesker. Vi klager for mye, vi fester for mye, for mange av oss er deprimerte, vi er for sure, vi bruker for mye penger - ja, i flge enkelte er vi til og med en generasjon som lever og nder fra sofakroken. Heldigvis har vi mer mellom ra enn som s. Faktisk s synes jeg vi er en gjeng med noen forbanna helter! Skal vi tro de nyeste avisartiklene er vrt strste problem at vi nsker vre for perfekte - og selvom det kan gi store problemer p personniv, s er det knallbra for samfunnet! Vi har vokst opp med presse oss selv til det ytterste, og vet dere hva? Det er snn vi kan bidra med utvikling i rene som kommer. Ikke bare strekker vi oss langt p skolen heller, men vi har sminke on point, er sportsidioter hele flokken, er opptatte av sparing og samfunnsengasjement, fester mer fornuftig enn vre forfedre (skal vi tro historiene jeg har hrt hvertfall..) OG vi tjener gode, egne penger fordi vi legger oss i selene og klinker til med ekstrajobb vedsiden av studiene. Hvis ikke vi er "generasjon st-p-vilje", vet ikke jeg ass. Vi kommer til oppn store ting! 

Loading image...

→ Bloggere som instruerer andre bloggere. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette innlegget uten falle inn i kategorien "blogginstruktr" selv, men det fr bare vre for denne gang. Jeg har vel allerede gjort det med frste punkt, tenker jeg. Uansett s har jeg begynt la meg irritere over overskrifter som "hvorfor folk ikke leser bloggen din" og ikke minst toppbloggere som instruerer andre bloggere fordi de tydeligvis er autoritre nok til bestemme hvordan andre skal skrive sin nettdagbok. For det er nettopp det blogging er. En personlig dagbok p nett, hvor du selv - og ingen andre - kan bestemme hva som skal publiseres og hva som er bra nok. Ja, toppbloggeren har selvsagt gjort noe riktig for havne p topp, men det betyr jo ikke at alle andre m vre kopier av deg for at de skal oppn det samme. Takk gud for at topplisten inneholder s mye forskjellig, sier n jeg! 

→ Clickbait. Ehe, trr jeg slenge meg p denne debatten da? Joda, jeg gjr visst det. Den siste tiden har det florert av innlegg hos et hav av bloggere som enten er for eller i mot skalte "clickbait"-innlegg. For dere som ikke har ftt det med dere s er "clickbait"-innlegg slike innlegg med s "voldsomme" overskrifter og innhold at det genererer klikk og lesere - og dermed fr man gjerne sponsorer p kjpet. Personlig skjnner jeg egentlig ikke helt hvorfor det fr s mye oppmerksomhet? Som sagt i punktet ovenfor mener jeg at man selv bestemmer hva man skal dele p bloggen sin. Om det er dagens frokost eller en voldsepisode er helt opp til den enkelte bloggeren, og om innlegget blir lest eller ikke er helt opp til leseren. Ingen tvinger noen til lese noe om de ikke har lyst, s om disse bloggene faktisk slr an, s er jo det nettopp fordi folk liker det. Men for all del, jeg synes ogs at man skal ta litt forhndsregler fr man deler det dryeste av det drye! Det som publiseres p nett blir jo tross alt p nett til evig tid :-) 

Loading image...

→ Normalisering av luksusshopping. De seneste rene har jeg lagt merke til en kjedelig tendens i bloggnorge - nemlig at bloggerne har begynt shoppe. "Det har de jo alltid gjort", tenker dere sikkert n, men jeg mener alts ikke bare shopping, men svindyr spontanshopping. Nesten hver dag ser jeg innlegg med antrekk proppet full av merkevarer til titusner av kroner. Bare vesken over armen koster ofte en halv mnedslnn i seg selv. Ikke nok med det, men fokuset er ofte p luksus ellers i innleggene ogs. Restaurantbesk, luksussminke og reiser annenhver uke. Det skal ikke st p forbruket hvertfall. Ikke misforst, jeg synes virkelig at man fortjener kjpe seg noe dyrt hvis man nsker seg det over lengre tid og sparer opp penger selv - jeg kjper jo meg litt av hvert jeg ogs. Men de som bruker gigantiske summer flere ganger i mneden: gjr de det for dekke eget behov eller for imponere / skli inn i bloggsamfunnet? Som blogger kjenner jeg jo selvsagt et viss ansvar. Mange av mine lesere er yngre og jeg vil ikke pvirke deres syn p pengers verdi. Det skaper jo et press p oss alle nr mange av forbildene i samfunnet kaster rundt penger som konfetti. Jeg synes fokuset br gli mer over p spare til viktigere ting. Leilighet og opplevelser er det som burde st p nskelisten vr n. - Ikke en Chanel Boy. Men selvsagt, om det er det du absolutt vil ha - s har du s klart lov unne deg det! Bare tenk over kjpet hundre og to ganger fr du drar det kortet. I lengden fr du brukt de pengene p mye mer fornuftige ting. 

Takk for turen

  • 21.01.2016 kl. 18:22

Jeg mtte ta et pust i bakken fr jeg forteller om turen til India.Innlegget kan nemlig fortelles p to mter: Enten som deilige dager med paraplydrink i hnden p Goa's fantastiske strander, eller s kan jeg innse at det er p tide engasjere seg mer gjennom bloggen og fortelle hvordan det virkelig var. Helt nakent og forbanna rlig. Frst vil jeg starte med si at India har mye vakkert og annerledes by p. India er et land med helt annen kultur enn hva vi er vant til her hjemme og bare det se alle kvinnene i vakre saris-bekledninger gjr turen gull verdt i seg selv. Trust me: Jeg skal vise dere vakre bilder fradette fantastiske landetsenere! Men frst vil jeg vise dere de sterkeste inntrykkene. India er jo nemlig et stort land med hy arbeidsledighet og mye fattigdom. ikke fortelle om denne delen av reisen ville blitt helt feil. Spesielt siden dette er en s tydelig del av livet der nede som man ikke hadde klart snu ynene bort fra uansett hvor hardt man prvde.

Loading image...

En naken gutt p rundt tre r sitter og tisser p fortauskanten. Ved siden av han str fire bambusstenger som holder oppe en bl presenning. Jeg kaster bort et ekstra blikk som graver dypt under presenningen. Der sitter en dame med en baby p en spinkelmadrass. Ved siden av henne ligger det litt kjkkenutstyr og en liten bunke med klr. Thats it.En frysning strmmer raskt nedover ryggen min i det jeg innser at dette er den trer gamle guttens hjem. Frysningen er ikke like sterk som frste gangen, for jeg begynner bli vant til se dette n. Gjennom turen opplevde jeg hundrevis av slike tilfeller hvor jeg bare satt mpte, mens jeg kjente den ubehagelige flelsen av frysninger langs ryggraden. Det er jo ikke s rart at man ser slikt nr man befinner seg i landet hvor 50% av verdens sultende lever. Det er bare s sykt nr det er der rett foran deg. Det blir s ekstremt ekte. I India lever det millionvis av mennesker i slumomrder. Vi befant oss noen dager i gigantbyen Mumbai, hvor verdens strste slum ligger. Antallinnbyggere i denne slummen ene og alene er helt sykt.1 million mennesker. Tenk det dere. Ca en femdel av Norges befolkning.

Vi kjrte mye rundt i taxi bde i Goa og Mumbai. Mellom bilene p syvfelts-veier sprang barn og tigget etter penger og mat. En dag stod vi fast midt i rushen. Plutselig hrte vi banking p vinduet uten kunne se noen st utenfor. Etterhvert s vi noen sm fingrer strekke seg opp mot vinduet. Vi byde oss bort for se. Utenfor stod en liten jente i 4-5 rs alderen. Hjertet knuste da vi s at moren satt p fortauet vedsiden av med et lite spedbarn i fanget. Vi mtte bare gi noen kroner, men det var s vidt jenta ndde opp til pengene vi strekte ut vindusruten.

Loading image...

Som dere kanskje skjnner s gjorde India noe med meg. Fr turen s jeg frem til 14 dager med varme og strandliv, men denne ferien ble s uendelig mye mer. Alle hadde hatt godt av dra til India for se kontrastene fra vrt eget liv til ekstrem fattigdom. Spesielt vi nordmenn som lever som prinser og prinsesser uten vite hvordan verden virkelig er. Ja, vi ser det p TV - og n kan dere til og med lese om det her p bloggen, men det er noe helt hjertertt med se det i virkeligheten. Plutselig skammer man seg liksom over hvor lite kunnskap man har utenfor landegrensene, hvor lite man engasjerer seg og hvor lite som skal til for gjre noe.

skrive et snt innlegg sitter langt inne for en jente som stadig prver se det positive og fine i ting. Jeg har jo tross alt hatt denne bloggen i fem r uten ha skrevet et eneste samfunnsengasjert innlegg. Men vet dere hva? Jeg hadde en helt fantastisk tur som jeg aldri ville vrt foruten. Jeg satte meg p flyet hjem som et nytt menneske med en gnist om bidra mer enn jeg har gjort fr, og ikke minst med et nytt nyttrsforsett om vre mer ydmyk, forstelsesfull og takknemlig. Takknemlig for alt jeg har, forstelsesfull over andres problem, takknemlig for de som ivrer etter hjelpe og ydmyk ovenfor andre kulturer.

Loading image...

Takk for en fantastisk, lrerik og ye-pnendetur, mamma og pappa♥

Toril Hornnes

Hei, og tusen takk for at du stikker innom her! Mitt navn er Toril Hornnes og jeg er en helt alminnelig jente som har valgt skrive blogg ved siden av studiene mine p BI. Her inne nsker jeg utfolde meg kreativt, dele sm og store hendelser, min moteinteresse og andre inspirerende elementer. Velkommen skal du vre!

Sk i bloggen

Annonser


Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no